Wilhelm Reich (1897-1957) var lege ved Universitetet i Wien, og utdannet som psykiater under Julius von Wagner-Jauregg og Sigmund Freud. Som en fremtredende psykoanalytiker i Freuds indre krets, gjorde Reich banebrytende bidrag til forståelsen av psykiatriske lidelser, samt til teorien og teknikken for psykoanalyse.

Forfølge Freuds opprinnelige energiske modell av helse og konsept av libido, Reich kom til å se libido som en form for livsenergi, og til slutt skapt en ny betegnelse for denne energien, orgone energi. Han gjorde studiet av denne energien sitt hovedfokus for de siste to tiårene av sitt liv.

Reich hadde en gjennomgripende innflytelse på kulturen fra 1900-tallet: i psykiatrien (Anna Freud, Otto Fenichel, Erich Fromm, Erik Erikson, Melanie Klein og andre), kropps-psykoterapi (Fritz Perls, Arthur Janov, Alexander Lowen, Moshe Feldenkrais, Ida Rolf og andre), litteratur (J. D. Salinger, Arthur Koestler, George Orwell, Saul Bellow, Aldous Huxley, William S. Burroughs, Allen Ginsberg, Jack Kerouac, Norman Mailer , Sigurd Hoel og andre), musikk (Kate Bush, Patti Smith, Lennie Tristano, Gil Evans, Bill Crow, Jeanne Walsh Singer og andre), filosofi (T. W. Adorno, Max Horkheimer, Michel Foucault og andre). Til ulike tider har andre figurer i kunsten uttrykt mer enn en forbigående interesse for Reich (Jack Nicholson, Sean Connery, Orson Bean, William Steig, Kenneth Noland, Jo Jenks, Mike Kelley, Elaine de Kooning, Dan Graham, Carolee Schneeman, Jeanne Fitzgerald og andre).

Reich’s functional approach made his work cross many disciplines, yet remain coherent in its totality. Individuals and groups the world over continue to study Reich’s pioneering contributions to understanding of human health, mass psychology and basic energetic functions and correlations in nature. It is our hope that we might provide sources which help you to find personal engagement with the rich, living legacy of Wilhelm Reich, and discover its continuing relevance to your own life and work.